ANSGAR MAGASINET
Fokus:
NYE STUDIER PÅ HØYSKOLEN OG NYE VALGFAG PÅ BIBELSKOLEN
NUMMER 1 / VÅR 2021
NÅDE Bare pust, lille menneske, vær ikke redd. Alt er vel. Du skal ikke være noen annen enn den du er. Vær den du er! Akkurat nå er det din tid på jorden. Du lever! Det er nåde. Bare lev, lille menneske, vær ikke redd. Hilde Merete Nordhagen
2 ANSGAR MAGASINET
leder |
Gud er alle tiders Gud Vi lever i koronaens tid, en tid som har gitt oss helt andre utfordringer og begrensninger enn vi hadde sett for oss for bare et par år siden. Særlig i den vestlige verden har vi blitt vant til å ta det som en selvfølge at vi kan reise hvor vi vil, og at vi har alle muligheter til å velge utdanning, jobb og fritidsaktiviteter. PLUTSELIG ble vi rammet av en pandemi som har begrenset vår mulighet til å reise til utlandet, til å jobbe fra kontoret, til å møte opp på skolen eller studiestedet, til å drive de fritidsaktivitetene vi ønsker og være sammen med de mennesker vi vil. Hvis vi ser på tiden med Guds blikk, vet vi at Gud ikke er begrenset av tid og rom, og at alle tider er i Guds hånd. For 150 år siden ble Hans Nielsen Hauge født – en mann som etter å ha fått en kallsopplevelse trosset Konventikkelplakaten og andre hindringer for å forkynne det budskap Gud hadde gitt ham. Hauge var med på å grunnlegge over 30 ulike forretningsvirksomheter, han vandret Norge på kryss og tvers for å forkynne, og han satt over 10 år i fengsel for sin tros skyld. Hauge ønsket at lekfolket skulle forkynne, ikke bare prestene, og han brukte både kvinner og menn som ledere og forkynnere. Hauge ble et redskap for den største vekkelsesbevegelsen Norge har sett, på tross av alle hindre som fantes i den tidsalder han levde. Det er lett å se seg blind på begrensningene koronaen har gitt oss, og å bli mismodig over hva vi har gått glipp av. Det er lett å tenke at vår tid er spesielt vanskelig, og at alt var bedre før. Men
også denne tiden er i Guds hånd, og vi kan be om å få se hvilke muligheter og oppgaver Gud vil gi oss nettopp i tiden vi lever i. De færreste av oss blir en Hauge, men alle har vi muligheter til å leve ut det livet som Gud hadde tenkt for oss. Med et dikt av Hilde Merete Nordhagen: NÅDE Bare pust, lille menneske, vær ikke redd. Alt er vel. Du skal ikke være noen annen enn den du er. Vær den du er! Akkurat nå er det din tid på jorden. Du lever! Det er nåde. Bare lev, lille menneske, vær ikke redd.
Ingunn Folkestad Breistein Rektor
ANSGAR MAGASINET 3
Utgiver: Ansgarskolen, Fredrik Franssonsvei 4, 4635 Kristiansand Telefon: 38 10 65 00 E-post: post@ansgarskolen.no www.ansgarbibelskole.no www.ansgarhoyskole.no
Ansvarlig redaktør: Ingunn F. Breistein Redaktør: Thomas Vårlid E-post: post@ansgarskolen.no Design: TressDesign.no Trykk: Kai Hansen trykkeri Opplag: 4 000 Forsidefoto: Lasse Eid
Bladet distribueres gratis. Ansgarmagasinet kan også leses elektronisk på Ansgarhoyskole.no.
Følg oss
Søknadsinformasjon
Ansgarbibelskole og Ansgarhoyskole
ANSGAR BIBELSKOLE: Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser. Se ansgarbibelskole.no.
Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole
ANSGAR HØYSKOLE: Ordinær søknadsfrist 15. april. Ledige studieplasser legges til 19. juli på samordnaopptak.no.
4 ANSGAR MAGASINET
6
10
19
Innhold 6 STUDENTENES PSYKISKE HELSE under korona 8 NY BACHELOR i musikk, menighet og ledelse 9 NOMINERE NOEN til et gratis* skoleår på Ansgar bibelskole.
19 NY PODCAST om bibelskole 20 NYTT STUDIUM for deg som vil skape og produsere musikk 21 BOKANMELDELSE Bok om Satan og det ondes problem
10 ANSGAR GOSPEL CHOIR – livestream
22 NY, FLEKSIBEL VIDEREUTDANNING i musikk, kultur og helse
12 RELIGION, POPULÆRKULTUR – og de unge
24 PUBLISERINGSÅRET 2020 Kultur, musikk og psykisk helse
14 AVGANGSSTUDENTENE 2020/2021
26 DISPUTAS Vennskap forandrer
16 NYTT FRA studentrådet
28 NYTT FRA ANSGAR
18 PSYKOLOGI VOKSER – men tar vare på studenten
30 NY LÆREPLAN for Ansgar bibelskole 31 #DADDYCOOL
ANSGAR MAGASINET 5
Studentenes psykiske helse under Korona Dette året har vært krevende for mange, og ikke minst for Ansgarskolens mange studenter som har fått et veldig annerledes år enn hva de hadde sett for seg. Tekst Anne May Abrahamsen, Studentpastor | Foto Lasse Eid
isolerte og ensomme, og mange strever med motivasjon til studiet. Også SIA, Studentsamskibnaden i Agder tilbyr samtaler til studenter i landsdeler, og en del studenter har også benyttet seg av dette tilbudet.
ANSGARSKOLENS størrelse gir vanligvis gode muligheter for levende og trygge klassemiljø og nærhet til den enkelte lærer. Dessuten har vi fått en fantastisk Campus med gode muligheter for både læring og relasjonsbygging. Når mye av undervisningen foregår på Zoom og studentene ikke kan møtes fysisk, er det mye relasjonelt de dessverre går glipp av. Det er flere forskningsrapporter og undersøkelser som viser at et stort antall studenter opplever redusert psykisk helse. Det gjelder også våre studenter på Ansgar. Som studentpastor tilbyr jeg samtale med de av studentene som ønsker det. Det har tidvis vært stor pågang og behov for dette. Jeg har vært i kontakt med mange som opplever seg 6 ANSGAR MAGASINET
For på best mulig måte å kunne ivareta studentenes behov for å treffes, få seg venner og være sosiale, ansatte vi to miljøarbeidere tidlig på høsten: Peter Vervik og Hannah Wego Livden, studenter på henholdsvis musikk og interkulturelle studier, har gjort en fremfragende jobb med å planlegge og gjennomføre ulike sosiale ting for studentene. Mange av arrangementene har de måttet gjennomføre online, men så fort det har vært mulighet for fysiske treff, har de invitert til Frisbeegolf, grilling, turer og andre hyggelige aktiviteter.
lunsj mm. Alt for å gjøre det hyggelig for studentene å komme tilbake og oppmuntre dem til å bruke campus aktivt som studiested. Da skolen igjen måtte stenge ned etter jul tok vi en telefon til samtlige førsteårsstudenter. Mest for å høre hvordan de har det og ikke minst for å fange opp eventuelle studenter som trenger ekstra oppfølging. Det var miljøarbeiderne, studentrådsleder og faddere som tok denne fine oppgaven. Det var flere positive tilbakemeldinger på disse samtalene i en ellers «hjemmesittende» hverdag. Mange var tydelige på at året har vært krevende, men at de jobber aktivt mot å komme i mål med eksamen og gjennomføring av studiet. Vi ser fram til en mer normal høst med masse liv på vår nye og flotte campus.
Det har også vært fokus på at studentene skal kjenne seg velkommen tilbake på campus de gangene det har vært åpning for noe undervisning. Miljøarbeiderne og studentråd har i samarbeid med SIA hatt flere arrangementer med utdeling av både croisssants og kakao, vafler, gratis
NÅR MYE av undervisningen foregår på Zoom og studentene ikke kan møtes fysisk, er det mye relasjonelt de dessverre går glipp av.
ANSGAR MAGASINET 7
Studiested: Ansgar høyskole Kristiansand Varighet: 3 år Studiepoeng: 180 Studiestart: Høst Sjekk ledige studieplasser fra 20. juli
NY BACHELOR I MUSIKK, MENIGHET OG LEDELSE Har du en drøm om å jobbe i menighet med undervisning og musikk? Da kan dette være utdanningen for deg! Tekst Thomas Vårlid | Foto Lasse Eid
Vi tok en prat med Marius Hodne som til daglig jobber som studentpastor i Randesund Misjonskirke. Han bruker musikk aktivt i sin tjeneste. «Etter min mening, og etter min erfaring så må du ikke bare være en god musiker for å lede lovsang. Det er egentlig ikke det viktigste. Det du trenger, det er å være en som kan lede andre. En som kan få med deg de du spiller med. De du skal lov-synge sammen med i forsamlingen. Det er de du først og 8 ANSGAR MAGASINET
fremst skal lede, det er de du først og fremst skal henvende deg til. For når vi leder lovsang så samler vi, vi forenes. Vi samles om den guden vi tror på, vi ønsker å takke Han, vi ønsker å prise Han. Og da kan ikke jeg bare være god på musikk og bare være god på mitt. Jeg må evne å gjøre de rundt meg gode. Evne å henvende meg til de som jeg skal tilbe sammen med.»
Fortsatt ledige plasser på ANSGAR BIBELSKOLE Nå kan DU nominere noen til et gratis* skoleår på Ansgar bibelskole.
www. ansgarbibelskole.no
Kjenner du noen du unner et godt og inspirerende år på Ansgar bibelskole?
og få et skoleår for livet!
Søk nå for skoleåret 2021/2022 på våre nettsider
Nå kan du nominere venner eller folk du kjenner til et gratis* skoleår her hos oss på Ansgar. Scan QR-koden og nominer i vei. Det er en kul gave det!
*Gjelder ikke bo utgifter og studietur. ANSGAR MAGASINET 9
NY PLATE UTE NÅ!
10 ANSGAR MAGASINET
ANSGAR GOSPEL CHOIR – LIVESTREAM Ansgar Gospel Choir har ikke fått opptrådt siden januar 2020, hvor koret hadde flere konserter i New Orleans. Grunnet Covid-19-pandemien ble det satt en stopper for all offentlig aktivitet. Men Ansgar Gospel Choir er nå tilbake med en digital konsert! Tekst John Yngvar Syvertsen | Foto Lasse Eid
DET HAR VÆRT ET MERKELIG ÅR. For alle. Mye av friheten vår er borte. Vi må forholde oss til stadige nye og endrede påbud og regler. Vi vet nesten ikke hva som er rett og galt i mange situasjoner. Det meste er situasjonsbetinget. I dette skal vi prøve å ha en så normal hverdag som mulig. Planer må endres, omrokeres eller noen ganger skrinlegges. I dette landskapet skal vi drive bibelskole. Ja, også drive musikklinje og kor – som har vært en av pandemiens største smittekilder. Hva gjør vi da?
på den andre siden – «Something Good». Snart kan vi alle si – «I Made It». Og midt opp i alt er det godt å vite at – «The Battle is The Lord´s». Samtidig som vi alle sammen er avhengig av en ny mulighet og Guds grenseløse nåde – «Grace». Til dere som ikke fikk sett konserten. Den ligger fremdeles på Youtube. Til dere som likte sangene, legg de inn i spillelistene deres. Dette er sanger med ord til trøst. Lykke til og nyt de flotte sangene. WE MADE IT!
Vi lager en konsert som vi legger ut på Youtube (www.youtube.com/watch?v=zthMrpFqjSg). Musikklinjen regnes som en kohort. Vi øvde. Vi hadde internkonserter for hverandre. Vi forberedte oss. Vi spilte inn. Og vi fikk det det til. Jeg er uendelig glad og stolt over at vi fikk lagt ut «Ansgar Gospel Choir, In Concert» på Youtube. At vi fikk lagt ut Ansgar Gospel Choir «I Made it» på Spotify og andre digitale musikkstrømmeplatformer. Årets musikklinjekull er veldig talentfulle. Jeg skrev på Facebook at de som valgte å se konserten ville bli overrasket. Det skjedde. Tilbakemeldingene var overveldende. Hva handler alt dette om? At en talentfull gruppe med unge mennesker får tatt nye steg i sin musikalitet, får trygghet, og kommer videre. Men det handler også om å fortelle om noe som er større enn oss i en situasjon som er utfordrende. Det er noen som venter ANSGAR MAGASINET 11
RELIGION, POPULÆRKULTUR – OG DE UNGE
HANNA LIVDEN, student
12 ANSGAR MAGASINET
«Jeg dummet det ned, for de religiøse i byen mente jeg var en heks», sier det selverklærte geniet Sheldon i den populære tv-serien The Big Bang Theory. Han viser til en oppgave om magnetisme han skrev som barn.
Tekst Ingvild Thu Kro, Høyskolelektor teologi / stipendiat | Foto Lasse Eid
SITATET står i en sammenheng der religiøs tro formidles som motsatsen til vitenskap. I samme serie møter vi jøden Howard som sier; «Religionen min er ganske fri. Så lenge man skjærer av seg forhuden og ikke bærer et kors, går det bra.» I tv-serien The Good Wife møter vi tenåringen Grace som sier; «Jeg tror Jesus er en jeg vil vite mer om. Jeg tror ikke vitenskap tar bønn alvorlig nok. Jeg tror global oppvarming skjer, og jeg tror ikke at å tro på Jesus betyr at global oppvarming ikke skjer. […] Jeg er en tenkende person. Jeg tenker på Jesus, ok?» Disse sitatene er selvsagt helt korte eksempler, men likevel eksempler på at det i mainstream populærkultur formidles holdninger og perspektiver på religion og religiøs tro. Og tendensen er økende. Det sies at populærkultur både speiler og former samtidskulturen. Filmer, tv-serier, musikk og andre former for populære medier er uttrykk for den såkalte ‘tidsånden’; de sier noe om hvordan mennesker i vår tid tenker. Videre bidrar populærkulturen til forhandling og debatt rundt sentrale saker og temaer som preger vår samtid. Et slikt tema er religion og religiøsitet, og forskningen har åpnet øynene for dette spennende feltet. Religionssosiolog Mia Løvheim sier det så sterkt at «mediene er en mer betydningsfull arena når det gjelder kontakt med religiøse oppfatninger og verdier, enn foreldre og kirke». Noe av argumentet hennes går på hvilke arenaer unge mennesker
i dag bruker tid på og hvilke de anser som mest troverdige. Teologen Walt Mueller er inne på noe av det samme når han vektlegger at populærkultur fremstår katekiserende i møte med dagens unge. Han peker på den klassiske definisjonen av katekese som betyr ‘å instruere muntlig’. Tradisjonelt fant katekese av kristen tro sted i hjemmet og kirken, med voksne som stilte en rekke spørsmål om troen, som de unge skulle memorere svarene på. Regelmessighet og repetisjon var kjennetegnene. På samme måte, hevder Mueller, bidrar populær-kulturen i dag til katekisering av de unge. Gjennom regelmessighet og repetisjon innlemmes de i samtidens kulturelle tro, som legger grunnlag for holdninger, oppfatninger og atferd for resten av livet – også når det gjelder religion og religiøs tro. Dermed, i dagens samfunn, som i stor grad kjennetegnes av ulike medier, spiller nettopp populær-kulturen en sentral rolle som materiale for barn og unges danning av verdensbilde og religiøse tro. For kirken er dette både en utfordring og en mulighet. Som utgangspunkt bør kirken være koblet på den virkeligheten dagens unge vokser opp og lever i. Dagens unge er klar over at de ikke lever i et livssynsnøytralt samfunn. De er vant med å møte uttrykk for religion og religiøs tro på mange ulike arenaer. Som Løvheim sier; de «er ikke passive mottakere av religiøs sosialisering – de er aktive deltakere i den religiøse debatten, med høy grad av kritisk autonomi». Måtte kirken være det samme – også i møte med populærkultur og de unges livsverden.
ANSGAR MAGASINET 13
AVGANGSSTUDENTENE
2020/2021
På flere samlinger i mai feiret vi avgangsstudentene for studieåret 2020/2021. Vi gleder oss over alle de studentene som har gjennomført sine bachelor- og mastergrader på Ansgar høyskole. I og med at eksamen ikke var gjennomført da magasinet gikk i trykken, kan det hende at oversikten over avgangsstudenter ikke er komplett. Tekst Thomas Vårlid | Foto Lasse Eid
INTERKULTURELLE STUDIER (2) Klausen, Minda Helene Gipenzi, Ernestine PSYKOLOGI (34) Bondevik, Eline Sandkleiv Dørmænen, Naruekan Ege, Jørgen Evjen, Susanne Amalie Frigstad, Kunlanat Froestad, Elisabeth Frøysaa, Embla Birgitte Fyksen, Ida Karoline Greibesland, Kristin Halvorsen, Håkon Gangås Hansen, Nora Haugen, Isabella Dalva Houskova, Johana Husain, Noorzia Hægeland, Marte Hausmann Klidou, Miriam Kristiansen, Christoffer Jan Köckeritz, Ryanova Langemyr, Marta Oliva Linnestad, Malin Lyster, Sara Emilie Nygård, Aslak Palm, Filip Michael Paulsen, Christina Simonsen Robertsen, Lennart Robotham Vargas, Tabatha Cecilia Shahabat, Nesreen Houryet Mazen Simonsen, Marco Federico Busch
14 ANSGAR MAGASINET
Sinfield, Stephanie Christine Maria Stangvik, Silje Christine Sørensen, Linda Engstrand Janiewicz, Aleksandra Dagmara Kininga, Feza Sharma, Divya Skarstein, Viktoria Cristense MUSIKK OG HELSE (22) Amer, Fatimah Bamba Beyene, Deborah Berhane Granum, Daniel Stensholt Kjønnø, Hannah Sofie Langvik, Stina Lundevold, Julianne Nordhagen, Julia Sofie Torjesen, Eve Tuen, Lillian Ådland, Kristian Aas Tybakken, Marcus Bratlie Øgreid, Jostein Henrik Arias Moreno, Julian David Barskrind, Joachim Bendiksen, Kristine Koveland Brekke, Johannes Ciupka, Zuzanna Lucja Drøsdal, Elisabet Haughom, Ingvald Johansen, Rebecca Hamnes Myhre, Leif Andreas Strøm Le, Kevin Hoa Stensen, Henriette Storstein
PRAKTISK TEOLOGI (3) Aslaksen, Gabriel Drønen, Erlend Synnes Fredriksen, Lene Maritha TEOLOGI (8) Govertsen, Olai Holte, Marie Hægeland, Signe Marie Isene, Trygve Stomnås, Martin Stuestøl Ødegård, Jan Erik Lerbrekk Fladstad, Elisabeth Vea Syvertsen, Kristoffer Sindholt MUSIKK (1) Andersen, Ingvar MASTER (4) Wärnelid, Martin Angelsen, Marie Åström, Henrik Andersen, Ingvar
ANSGAR MAGASINET 15
Nytt fra studentrådet Dette semestret har ikke vært det letteste halvåret som student. På Ansgar høyskole startet året med hjemmeundervisning. Selv om store deler av semesteret har foregått hjemme over skjerm, har det allikevel vært noen høydepunkter for studentene ved Ansgar høyskole. Tekst Pia Amalie Saga Berberg | Foto Lasse Eid
Velkommen tilbake Den første uken i februar ble det arrangert en «Velkommen tilbake» uke. Vi stelte i stand et stort banner der det sto «Velkommen tilbake!» og pyntet inngangspartiet på skolen med ballonger. I tre dager fikk studenter kakao og croissant, da vi endelig kunne ha forelesning i Ansgars fine lokaler. Dette var en betydningsfull uke, der vi fikk sett hverandre og fikk slått av en prat.
Engasjement i studentrådet Studentrådet fortsetter å imponere meg. Selv om alle studentrådsmøtene har vært over Zoom dette semesteret, stiller representantene alltid opp. Vi har blant annet gått inn for å søke om medlemskap i NSO (Norsk studentorganisasjon), og har i tillegg jobbet for å få en faddersjef til kommende semester. Vårt bidrag som brobyggere gjør en stor forskjell.
Storfornøyd i ferdigstilte lokaler Dette har vi sett frem til. Nå er endelig skolens utbyggingsprosess ferdig. Vi er storfornøyde med en dobbelt så stor kantine, flere nye sitteplasser, med mange nye grupperom og øvingsrom. Det merkes at studentene trives i de nye lokalene.
Ny studentrådsleder er bestemt Mirjam Ilstad tar over stafettpinnen på studentrådsleder-vervet. Hun kommer til å gjøre en strålende jobb.
Å trives sosialt er viktig Vi jobber ikke bare for at studentenes stemme skal bli hørt. Det jobbes også for sosiale studentsammenkomster. Miljøarbeiderne på høyskolen, Hannah Livden og Peter Vervik har sammen med studentrådet arrangert flere ulike aktiviteter. Annenhver uke har det blitt arrangert for eksempel quiz over Zoom eller treningsøkt i friluft. Det er viktig å gi rom for møtepunkter, der synes jeg vi er kreative. I tillegg til arrangementer har også alle førsteårsstudenter blitt oppringt. Dette for å vise at vi bryr oss, og samtidig vise at vi er til stede i en nokså annerledes tid. 16 ANSGAR MAGASINET
- Jeg gleder meg til det kommende skoleåret, det er utrolig inspirerende å studere på Ansgar når det er slikt et mangfold av flere studieretninger. Det sosiale mellom og blant studentene og lærerne gjør det til en trygg arena for meg til å vokse i vervet, sier Mirjam. Mirjam kommer fra Vadsø i Finnmark og tar en bachelor i Musikk og Helse. Hun har vært nestleder i studentrådet de to foregående periodene. Jeg takker nå for meg. Dette året har vært både utfordrende og lærerikt som studentrådsleder. Jeg setter stor pris på det jeg har fått være en del av. Ansgar høyskole er et supert sted å være student og ansatt!
ØVERST: Mirjam Ilstad, til venstre, og Pia Amalie S. Berberg. TIL HØYRE avtroppende studenrådsleder Pia Amalie S. Berberg.
ANSGAR MAGASINET 17
FAGOMRÅDET PSYKOLOGI VOKSER – MEN TAR VARE PÅ STUDENTEN Jeg ser virkelig frem til å møte et nytt kull psykologistudenter til høsten! Å få presentere dette omfattende fagfeltet for studentene, er et privilegium. Tekst Helge Slotten | Foto Lasse Eid
informasjon, via utviklingsaspekter, prinsipper for læring, kommunikasjon, sosiale egenskaper, sammenhenger mellom emosjoner og motivasjon, og til personlige forskjeller og psykisk sykdom. For å nevne noe!
HELGE SLOTTEN Førsteamanuensis i Psykologi
MANGE av dem som velger psykologistudier, har en viss antakelse om at gjennomgangstemaet vil være mentale lidelser og behandling mot dette. Jeg observerer hvert år både spenning og forundring når studentene blir presentert for en vitenskap som tar for seg «alle» forhold ved menneskets mentale prosesser – ifra oppbygning av nervesystemet og hvordan hjernen fungerer for å behandle erfaringer og 18 ANSGAR MAGASINET
Studentenes største overraskelse ligger ofte i å oppdage at psykologien systematisk har undersøkt helt vanlige menneskelige funksjoner, slik som hukommelse. Visste du at vi har ulike typer hukommelseslagre for ulike typer informasjon? Dette er viktig fagkunnskap når studentene en dag skal arbeide med mennesker. De som ikke klarer å lagre «riktig» informasjon, kan lett falle utenfor samfunnet. Det ser vi hos mennesker i alle aldre. En fremsynt ledelse ved Ansgar innførte psykologi i studieporteføljen i 2005. Jeg ble året etter ansatt som førsteamanuensis på dette fagområdet, og har sommeren 2021 hatt Ansgar som arbeidsplass i 15 år. Det er flott å tenke på at vi ifra den spede starten med en håndfull studenter, nå har utvidet med både undervisningsressurser og lokaler for å stå godt rustet til å ta imot de
nærmere 200 nye og «erfarne» studentene som kommende høst vil gå inn på de respektive trinnene av vår treårige utdanning i psykologi. Fagområdet psykologi ved Ansgar høyskole er i stadig vekst, og vi er representert i det nasjonale fagråd for psykologiutdanning for å utføre og utvikle vår virksomhet i samråd med de store utdanningsaktørene i Norge. Samtidig er vi fremdeles så små at vi kan lytte til studentenes ønsker og behov i studiehverdagen. For eksempel var det på studentenes oppfordring at vi prioriterte byggingen av ni grupperom for studentsamarbeid i den nye seksjonen. Også utvidelsen av det psykososiale tilbudet til våre studenter er et resultat av vår satsning på å ivareta hele studenten gjennom studieforløpet. Etter 15 år med Ansgar som arbeidsplass er det tilfredsstillende å kunne representere et fagområde hvor flere aspekter enn det faglige er satt i fokus.
NY PODCAST OM BIBELSKOLE
MED MÅL OM AT FLERE SKAL OPPDAGE BIBELSKOLE STARTET BIBELSKOLEN EN NY PODCAST I SLUTTEN AV 2020. Tekst Kristoffer Wergeland | Foto Lasse Eid
BIBELSKOLEPODCASTEN startet opp som en spontan ide med ønske om å slenge oss på «podcastbølgen». Det viktigste for oss var at podcasten var en god blanding av humor, praktiske tips og tro. Vi har vært innom følgende temaer: «Jul», «Hva er bibelskole?», «Relasjoner», «Historien bak Chosen» og «Påsken». Det som også var viktig med podcasten vår var at vi fikk inn gjester som var forbilder og hadde noe å komme med. Vi har hatt gjester som: Thomas og Karoline Neteland, Johan Skretting, Johannes Øverland, Ann
Birgithe Eikhom, Thomas Vårlid og John Yngvar Syvertsen. Podcasten er spilt av omkring 500 ganger og vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Livet på bibelskole er et liv andre bør få mer innblikk i, og det ønsker vi å fortsette med gjennom denne podcasten. Vi gleder oss til fremtiden! Hør den der du hører podcast.
ANSGAR MAGASINET 19
HØSTEN 2021
NYTT STUDIUM FOR DEG SOM VIL SKAPE OG PRODUSERE MUSIKK Høsten 2021 starter vi opp et NYTT studium for deg som ønsker å skape og produsere musikk. Tekst Thomas Vårlid | Foto Lasse Eid
STUDIET vil gi deg muligheter til å utvikle deg som musiker, artist, komponist, låtskriver, studiotekniker og musikkprodusent, noe som gir en bred kompetanse innen musikk og musikkproduksjon. Samtidig kan du fordype deg i dine interesser, utvikle deg som artist, finne ditt musikalske uttrykk og dyrke ditt talent. Du møter inspirerende lærere som selv er utøvende musikere og musikkprodusenter.
Scan QR for mer informasjon
20 ANSGAR MAGASINET
I løpet av utdanningen får du instrumentundervisning og undervisning i samspill, musikkutøving og formidling. Du får undervisning i musikkproduksjon, hvor vi fokuserer på kreative ferdigheter innen låtskriving og arrangering, i tillegg til kunnskap og praktiske ferdigheter innen musikkteknologi og studioarbeid. Du får relevant praksiserfaring, bransjekunnskap og anledning til å bygge nettverk innenfor musikkbransjen. I løpet av utdanningen får du tilbud om å bli med på studietur.
BOKANMELDELSE
Bok om Satan og det ondes problem På selveste julaften ble Cato Gulakers bok om Satan publisert. Den har fått tittelen “Satan, the Heavenly Adversary of Man: A Narrative Analysis of the Function of Satan in the Book of Revelation” og er utgitt av Bloomsbury forlag. Tekst Thomas Vårlid | Foto Lasse Eid
GULAKER ER FØRSTEAMANUENSIS i Det nye testamentet og studiesjef ved Ansgar høyskole. I 2019 disputerte han med en doktoravhandling om Satans rolle i Johannes Åpenbaring. I boka bruker Gulaker narrativ metode for å utforske hvilken funksjon Satan blir gitt i Johannes Åpenbaring. I motsetning til hva mange tror og har gitt uttrykk for, argumenterer han for at Satan har en betydelig underordnet rolle i fortellingen. Dette er ikke så rart, da dette er et dominerende karaktertrekk ved slike motstanderskikkelser i jødisk-kristen litteratur av perioden. Konsekvensene dette får for gudsbildet i Johannes Åpenbaring utgjør bærebjelken i boken. Evigpopulære tema innen teologien som det ondes problem, ildsjøen og evig fortapelse, hevn og gjenopprettelse, Satans løslatelse, relasjonen mellom Edenslangen og anklageren ved Guds trone og dyrets merke blir derfor alle diskutert i boka. Er du glad i å studere bibeltekster, gjerne i ytterkanten av frelseshistorien, er dette boka for deg.
CATO GULAKER er førsteamanuensis i Det nye testamentet og studiesjef ved Ansgar høyskole
ANSGAR MAGASINET 21
NY, FLEKSIBEL VIDEREUTDANNING I MUSIKK, KULTUR OG HELSE Marie Strand Skånland ved Ansgar høyskole og Hege Bjørnestøl Beckmann ved Universitetet i Agder samarbeider om en ny videreutdanning i musikk, kultur og helse. Studiet er rettet mot helse- og sosialarbeidere. Formålet med videreutdanningen er å øke studentenes kunnskap om og kompetanse i bruk av musikk og kulturtilbud i arbeid med sårbare grupper. Tekst Marie Skåland | Foto Lasse Eid
I DE SENESTE levekårsundersøkelsene rapporteres det om økende grad av både psykisk og fysisk uhelse. De siste årene har kunst og kultur som helsefremmende faktorer fått økende forskningsfokus og politisk støtte, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom WHO-rapporten «What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?» (2019). Rapporten konkluderer med at kunstog kulturtiltak kan påvirke både psykisk og fysisk helse og gi verdifulle bidrag til både å fremme helse, forebygge sykdom, støtte opp om behandling og hjelpe mennesker som lever med sykdom. På bakgrunn av dette oppfordrer WHO til mer utstrakt samarbeid mellom helsesektor, velferdssektor og kultursektor. Dette studiet er tenkt som en respons på denne oppfordringen. For å imøtekomme de mange utfordringene som stortingsmelding «Levende lokalsamfunn for fremtiden - Distriktsmeldingen» forespeiler, er det viktig at 22 ANSGAR MAGASINET
videreutdanning innenfor feltet også bør gjøres tilgjengelig for distriktene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019). Studiet skal derfor være fleksibelt slik at det skal være mulig å følge ved siden av jobb og fra ulike deler av landet. Det betyr at studiet i hovedsak blir digitalt. Teori, samspill og prosjektarbeid Videreutdanningen vil bestå av tre emner på 10 studiepoeng. Modul 1 vil gi en kunnskapsoversikt og forståelse for feltet musikk, kultur og helse – med hovedvekt på musikk. Dette emnet blir heldigitalt, og vil bestå av videoer og podcasts med aktuelle eksperter. Modul 2 vil være samlingsbasert, og vil gi en praktisk innføring i å bruke musikk på ulike måter med forskjellige målgrupper – her vil studentene blant annet få erfaring med improvisasjon, omsorgssang, trommesirkel og ukulelespill. Modul 3 vil være digitalt og prosjektbasert. Studentene vil få innsikt i prosjekter der musikk, kultur og helse er sentralt, og
de skal gjennomføre et eget prosjekt. Studentene kan velge om de ønsker å kun ta ett emne, eller om de vil bygge på med emne to og tre. Oppstart i 2022 Oppstart for modul 1 vil være januar 2022 og vi er godt i gang med utarbeidelsen av emnet. Vi spiller inn podcasts og videoer, og har fått med oss en rekke faglige eksperter. Emnet vil både gi et teoretisk overblikk samt innsikt i ulike praksisarenaer. Hovedtyngden vil være på musikk, men studentene vil også få innblikk i kunstterapi, friluftsterapi og skapende arbeid med barn. Ønsker å kvalifisere for musikkterapistudiet En viktig hensikt med studiet er at det ikke skal være geografisk begrenset. På den måten kan studiet bidra til å spre kunnskap om sammenhengene mellom musikk, kultur og helse til aktører i helseog omsorgssektoren utover i landet.
MARIE STRAND SKÅNLAND ved Ansgar høyskole.
Et ønske er at studiet på sikt skal kunne bygges ut til 60 studiepoeng og kvalifisere for opptak til master i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. På den måten kan dette studiet rekruttere nye musikkterapistudenter og musikkterapeuter, noe det særlig er behov for i distriktene. Fikk støtte av DIKU Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) har tildelt 1,8 millioner kroner for
HEGE BJØRNESTØL BECKMANN ved Universitetet i Agder.
å utvikle videreutdanningen. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA), Ansgar høyskole og Nettverk for kunst, kultur og helse i Agder (http://www.kunstoghelse.no/). Prosjektet er utviklet av førsteamanuensis Hege Bjørnestøl Beckmann (Fakultet for kunstfag, UiA), førsteamanuensis Marie Strand Skånland (Ansgar høyskole) og rådgiver Mie Reibo (Fakultet for kunstfag, UiA). I tillegg står professor Anne Haugland Balsnes (Fakultet for
kunstfag, UiA), førsteamanuensis Berit Johannessen (Fakultet for helse og idrettsvitenskap, UiA) og Reidun Follesø, professor i barnevern (Fakultet for samfunnsvitenskap, UiA) som sentrale støttespillere i den videre prosessen. Vi gleder oss stort til oppstart og ønsker helse- og sosialarbeidere over hele landet velkommen til å søke.
Kilder Fancourt, D., Finn, S. (2019): What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review (Health Evidence Network synthesis report 67). Hentet fra http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/what-isthe-evidence-on-the-role-of-the-arts-in-improving-health-and-well-being-a-scoping-review-2019 Dato: 20.2.2020 Kommunal- og moderniserings-departementet (2019): Levende lokalsamfunn for fremtiden — Distriktsmeldingen. (Meld. St. 5 (2019–2020). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20192020/id2674349/ Dato:28.2.2020
ANSGAR MAGASINET 23
PUBLISERINGSÅRET 2020 VED ANSGAR
Kultur, musikk og psykisk helse Totalt produserte Ansgar høyskoles ansatte i overkant av 20 publiseringspoeng i fjor, innenfor temaene teologi, etikk, og kultur, musikk og helse. Særlig har Tommy Wasserman og Martin Jakobsen bidratt med mange poeng innenfor teologi. Kvinneandelen er imidlertid lav – kun 3 av de 20 poengene er produsert av våre kvinnelige ansatte. Dette er noe vi må jobbe aktivt for å endre i tiden framover. Her løfter vi fram to artikler innenfor temaet kultur, musikk og helse. Tekst Beate Helmikstøl | Foto Unsplash
Fra utenforskap til aktørskap Hildegunn Seip disputerte i høst med en avhandling om kulturdeltakelse og fellesskap, der hun brukte Fargespill som case. I artikkelen «Kreativt psykisk helsesamarbeid. Kunsten å la minoritetsungdom spille hovedrollen i sitt eget liv» (Tidsskrift for psykisk helsearbeid) presenterer Seip kunst og kultur som helseressurser i det flerkulturelle musikkprosjektet Fargespill. Artikkelen beskriver Fargespill som en arena hvor minoritetsbakgrunn kan snus fra å være begrensende til en ressurs i kreativt samspill. Funnene i Seips analyse viser at mange deltakere forteller om prosjektet som et avgjørende fellesskap, et fristed hvor de kan være seg selv. En mangeårig deltaker i prosjektet, som hadde fått psykologhjelp gjennom skolen, forteller: «Å snakke med psykologen hjalp litt, liksom – fra åtte til fire. Men det som var problemet er det som skjer hjemme. Jeg tar med meg hele, liksom, hvor enn jeg går. Jeg sover ikke om natten, og om morgenen klarer jeg ikke å våkne … jeg er hjemme, deprimert, i senga. Jeg droppet ut av skolen. Men det eneste jeg ikke klarte å slutte med, er Fargespill. Fordi når jeg kommer her, så er jeg meg selv. Den glade jenta jeg er, og som liker å danse og synge og som gjør alt hun kan for å gjøre hverdagen bedre. Så hvis noen som er deprimert eller syk får komme inn i Fargespill, være med på øvelser, og se hvordan de er med hverandre her – jeg tror det hjelper.» (fra intervju – jente, 21 år) Konstruktivt samspill gir deltakerne muligheten til å bevege seg fra utenforskap til aktørskap. Lærerne og terapeutene som inviterte dem med, gjorde dette mulig. Artikkelen 24 ANSGAR MAGASINET
drøfter hvordan strukturer og relasjoner kan tilrettelegge for de unges aktive deltakelse, og peker på at helsefremmende sammenkoblinger på tvers av sektorer med fordel kan både systematiseres og improviseres. Musikklytting som ressurs i å håndtere smerte og angst Gjennom et case med en kvinne i 30-årene utforsker Marie Strand Skånland hvilken rolle musikklytting kan ha i et liv med kronisk smerte og angst. I artikkelen “’Music is something to cling to; a lifeline.’ Music listening in managing life with chronic pain and anxiety” (Approaches) fremkommer det at musikklytting kan brukes som ressurs i å håndtere både fysiske og mentale smerter. Kvinnen som er intervjuet beskriver hvordan musikken kan ha en dempende effekt på smertene, at musikk kan fungere som en velkommen distraksjon og at musikken kan ha en viktig identitetsfunksjon ved å representere hennes friske side. Musikken får også en sentral rolle for kvinnen i å håndtere angst og traumatiserte minner: ”Hvis musikken hjelper så tenker jeg at den demper litt smerten, og når smerten forsvinner litt fra tankene så slipper jo også tankene. Og jeg tenker at jeg har jo gått i terapi for å på en måte klare å komme tilbake til livet etter å ha hatt så mye vondt, og da har jeg lært mye om katastrofetenkning, og da vil musikk være med å kunne bryte disse tankemønstrene.” (fra intervju – kvinne i 30-årene) Selv om musikken på mange måter kan fungere som en positiv ressurs for kvinnen, er det viktig å legge merke til at musikk også er en sterk trigger, og raskt kan vekke ubehag
og angst fordi den er så sterkt knyttet til tidligere opplevelser. Kvinnen som er intervjuet velger derfor å ikke lytte til radio, og foretrekker å lytte til ny og ukjent musikk. Mange pågående forskningsprosjekter ved Ansgar høyskole I tillegg til ansatte som forsker som en del av stillingen sin, er det for tiden fire stipendiater og to ansatte i post doc.-stilling ved høyskolen, fordelt på fagfeltene psykologi, musikk og teologi. Du kan lese mer om de pågående forskningsprosjektene på våre nettsider ahs.no/forskning. ANSGAR MAGASINET 25
TORSTEIN TRY DISPUTERTE
Vennskap forandrer Det var erfaringen av hvordan egne vennskap med muslimer gjorde noe med ham som motiverte Torstein Try til å forske på vennskap mellom kristne og muslimer. Han disputerte 12. mars med avhandlingen «Transforming Friendships».
Tekst Hildegunn M. T. Seip | Foto Lasse Eid
I DOKTORGRADSPROSJEKTET har Torstein undersøkt hva interreligiøse vennskap gjør med forståelse og holdninger til religiøs tro og praksis. Han har intervjuet åtte kristne og åtte muslimer om deres vennskap på tvers. Undersøkelsen viser at vennskap får deg til å se og forstå både den andre og deg selv bedre. Å være venner med noen med annen tro hadde økt forståelsen og bidratt til et mer positivt og differensiert syn på den andres tro. Vennskapet kunne også forsterke egen religiøs identitet og praksis.
- I Mali fikk vi til og med lokale muslimske navn, og ble på den måten tatt inn i familien, kan Torstein fortelle.
Årelang erfaring Torstein har holdt på i ti år med avhandlingen, først ved siden av full jobb i kirka, så som bussjåfør, og de siste årene i kombinasjon med undervisning på Ansgarskolen.
- Jeg ble overrasket over intervjudeltakernes refleksjoner om det å konvertere, og om de ønsket at vennene deres skulle gå over til deres tro. De kristne var opptatt av det, men innså samtidig at ønsket kom i konflikt med et ekte vennskap som lar den andre være seg selv. Det er en spenning der, mellom aksept av den andre og ønsket om å endre sin venn. Jeg ble samtidig iblant forundret over hvordan de kristne informantene kunne kombinere et negativt syn på islam med et postivt syn på sin muslimske venn, sier Torstein.
- Motivasjonen kommer fra egne vennskap som kristen minoritet i muslimske land, forteller Torstein. Han var misjonær i muslimske land fra 1985 til 2000, først i Tunisia, så i Niger og Mali. Torstein skrev også masteroppgave om samme tema, men da basert på sine egne vennskap. - Vennskapene gjorde noe med meg. Jeg fikk en helt annen holdning til muslimer og islam. Det gikk fra et ensidig, svartmalt bilde av islam til et overveiende positivt, forteller Torstein. - Det handlet om at jeg fikk kjennskap til hvordan islam fungerte for dem personlig, og som byggende kraft i samfunnet. Etterlyser gjestfrihet - Vi opplevde en enorm gjestfrihet i de muslimske landene vi bodde i. Naboer ble inkludert og invitert, vi fikk besøk når vi var syke, fattige ble tatt vare på. Dette er viktige verdier i islam, understreker Torstein. 26 ANSGAR MAGASINET
- Etter at vi vendte tilbake til Norge, har jeg spurt meg mange ganger: Hvor er gjestfriheten? Dette er jo også kristne verdier, og mange av oss vil gjerne at vi skal fortsette å være et kristent land. Jeg har blitt skuffet over å oppleve svært negative holdninger til islam i mange menigheter, selv der man har muslimer i nabolaget – som man kunne vist gjestfrihet mot. Aksept og utfordring - Hva ble du overrasket over i det du fant?
Vennskap skaper respekt på tvers av religiøse skillelinjer, fant Torstein i undersøkelsen. Både muslimer og kristne ble inspirert av sine respektive religiøse tradisjoner til å vise kjærlighet og omtanke mot mennesker med annen tro. Torstein Trys forskningsarbeid reiser viktige spørsmål i et sammensatt samfunn der vi møtes med ulike bakgrunner, og utfordrer til å møte andre med respekt og gjestfrihet. Selve disputasen var digital, og kunne dermed foregå på Ansgarskolen samtidig som den ble arrangert av VID, hvor Torstein Try har fulgt doktorgradsprogrammet.
FREDAG 12. MARS forsvarte høyskolelektor Torstein Try offentlig sitt doktorgradsarbeid om vennskap mellom kristne og muslimer i en digital disputas. Avhandlingens tittel var Transforming Friendships: Christian-Muslim Friendships and Religious Change.
ANSGAR MAGASINET 27
| nytt fra ansgar
Oppsummering miljøarbeiderne:
– Arrangementer og annet i bibelskoleåret 2020/21 Tekst Kristoffer, Martine, Malin og Sebastian
Året har vært preget av mye restriksjoner, anbefalinger og endringer for elevene ved Ansgar bibelskole. Det har medført et ekstra ansvar for oss miljøarbeiderne om å sette i gang ulike arrangementer for å bidra til å ivareta det gode miljøet. Vi har hatt arrangement hver onsdag og lørdag, og annenhver søndag. Her er noen av arrangementene som har blitt gjennomført: - Hawaii-party - Superheltiade - Back to the 80s-party - Barnebursdag - Vaffelsøndag - Søndagstur - Skal vi danse - Gameshow - LAN - Betting-show - Fellesfrokost - Adventskos - Bilrebus - Bingokveld (Med utkledning som eldre mennesker) - Rave-kveld - Quiz-kvelder
Ulike turneringer: - Frisbeegolfturnering - Bordtennisturnering - Biljardturnering - Boms og president-turnering
Digitale løsninger I perioder der vi ikke har kunne samlet elevene, har vi måttet ty til digitale løsninger slik vi alle må for tiden.
Ulike temauker Vi har også hatt ulike temauker gjennom dette skoleåret som - «Mafiauke» - «Amigouke» - «Superheltuke».
Dette resulterte i to LIVE-show: et med «Kongen Befaler» og en runde med LIVE-Bingo.
ANSGAR SOMMERHOTELL Bestill rimelig og familievennlig overnatting nær Kristiansand. Åpent fra 18.06–08.08.21
www.ansgarsommerhotell.no
28 ANSGAR MAGASINET
Vi lagde også flere videoer som «Påskestafetten» og «Mega-papirflykonkuranse». Vi lagde også digitale rom for elevene som de kunne «henge» i på nettstedet/ appen «Discord» når folk satt i karantene.
nytt fra ansgar |
Minneord om Hallvard Hagelia Hallvard Hagelia sovnet stille inn 27. november etter en tids sykdom. Han var født i 1944 og ble 76 år gammel. Hallvards første kjærlighet var Kirsten, som han giftet seg med i 1966, og deretter barna, svigerbarna og barnebarna. Hallvards andre kjærlighet var Ansgarskolen der han fant sin livsgjerning. Hallvard jobbet fast på Ansgarskolen i nesten 40 år fra 1980 og til han gikk av med pensjon. Hallvard fikk sin utdannelse ved Ansgarskolen, og deretter ved Teologiska Seminariet i Lidingö. Han ble ordinert i 1966 og jobbet som pastor i flere av Det norske Misjons© Cristin forbunds menigheter. Han ble cand.theol. ved Det teologiske Menighetsfakultetet, og disputerte ved Uppsala Universitet på en avhandling om 1. Mosebok 15. Hallvard ble professor i Det gamle testamente i 2007. Han var medlem av Agder Vitenskapsakademi og hadde flere styreverv der. Hallvard var vel bevandret i alle de teologiske disiplinene, men det var bibelfagene, og særlig Det gamle testamente som ble hans fagområde. Hallvards faglige arbeid og drivkraft betydde mye for Ansgarskolens utvikling fra teologisk seminar til høyskole. Han publiserte flere vitenskapelige bøker, og deltok i faglige og vitenskapelige nettverk både i Norge og internasjonalt. Hallvard var en dyktig formidler også ut over Ansgarskolens grenser. Han var en skattet kronikkskribent, og holdt mange populærvitenskapelige foredrag. Vi på Ansgarskolen har mistet en kjær venn og kollega. Kirsten, barna, svigerbarna og barnebarna har mistet en klippe og bauta. Vi lyser fred over Hallvard Hagelias minne. Ingunn Folkestad Breistein, rektor Ansgarskolen
Tidenes julegave til Ansgar I år fikk Ansgar tidenes julegave. 16. desember fikk skolen overlevert en helt ny etasje over hele den nye kantinen og resepsjonsområdet/gangen. Dette byggetrinnet var på 1000m2 og dekker mange behov som Ansgarskolen lenge har savnet. Studentene fikk 9 nye grupperom som nå er mulighet til å booke til grupper fra 2 til 10 personer. Multirommet er et nytt stort klasserom med fleksibel innredning og plass til 30 personer. Rommet har stoler og pulter med hjul slik at en kan tilpasse rommet til ulike former for undervisning og gruppearbeid. Den ene veggen har tavle fra gulv til tak og rommet er utstyrt med smarttavle slik at lærere har mulighet til å bruke rommet til mer alternative undervisningsmetoder enn tradisjonell forelesning.
TERJE SIMONSTAD, driftsleder
Det har blitt et helt nytt personalområde med 15 nye kontorer og 9 kontorplasser i åpent landskap. I tillegg har de ansatte fått nye personalgarderober og nytt mingleområde med stor kaffetrakter og plass til å møtes for en prat.
ANSGAR MAGASINET 29
Ny læreplan for Ansgar bibelskole Ansgar bibelskole har fått godkjent ny læreplan som vi begynner å bruke fra høsten 2021. Tekst Ingunn Folkestad Breistein
SJEKK UT DE NYE VALGFAGENE på https://ansgarbibelskole.no/linjer-og-fag/valgfag-pa-bibelskolen
NYTT I PLANEN er at vi kan tilby valgfag som elevene kan velge på tvers av de linjene de går på. Vi tror at valgfag som trosforsvar, psykologi og livsmestring, tur&friluftsliv, kor, lovsangsteam&band, fordypning i Bibelen og den kristne tro, idrett, språk, Handy, språk og hybelmat vil være med på å gjøre bibelskoleåret veldig bra! Fellesfagene er fag der alle elevene på bibelskolen deltar. Vi har fellesfag som spiritualitet&bønn, fellesskapsliv, troslære, tro&identitet og selvsagt Bibelen.
30 ANSGAR MAGASINET
Alle elevene velger også en av våre linjer. Disippelskap er for elever som vil lære mer om hvordan vi kan leve ut den kristne troen i praksis og sammen med andre, dans er for elever som vil bruke dans for å uttrykke seg og som en måte å formidle evangeliet på. KRIK/idrett er for elever som vil prøve ut ulike idrettsformer, og musikk for elever som vil lære mer om sang og musikk, og som vil bruke musikken for å uttrykke seg, alene og sammen med andre. På musikklinja kan elever velge Crew dersom de ønsker å lære mer om lys, lyd og scene. De ulike linjene reiser både på utenlandstur og innenlandsturer.
Våre dyktige og engasjerte lærere gleder seg til å ta imot nye elever til høsten, og til å iverksette den nye studieplanen.
Scan QR for mer informasjon
#daddycool I utviklingspsykologien studerer vi hvordan barn utvikler seg på ulike områder - emosjonelt, sosialt, motorisk, kognitivt og språklig. Særlig er vi opptatt av de nære relasjonene i barnets tidlige alder, og av hvordan disse tidlige erfaringene får være med og prege oss gjennom oppvekst og over i voksen alder.
Tekst Beate Helmikstøl | Foto Unsplash
EN AV FAKTORENE som kan forstyrre utviklingen er psykisk sykdom hos foreldre. Fordi foreldre utgjør barnets tidligste og mest langvarige oppvekstkontekst, gir det god mening at foreldres tilgjengelighet både fysisk og mentalt, får stor betydning. De siste årene har vi vært opptatt av at foreldre kan være fysisk tilstede, men likevel mentalt frakoblet, og at dette får konsekvenser for barnet. Foreldre som strever med egne psykiske plager, kan streve med å koble seg på i samspillet, å reflektere rundt hva barnets behov er i øyeblikket, og/ eller å møte dette behovet. Når vi har mer enn nok med oss selv, er det vanskelig å ta inn over oss andres behov i tillegg. I den såkalte Osloundersøkelsen fant man at psykiske lidelser forekommer hyppigere i aldersgruppen 30–39 år, enn hos henholdsvis yngre og eldre voksne. For mange utgjør dette fasen som småbarnsforeldre. Det blir dermed betimelig å spørre hvilke konsekvenser dette får for barnet. Depresjon - som er blant våre hyppigst forekommende lidelser - hos mor har vært studert i en årrekke. Man har for eksempel funnet sammenhenger mellom depresjon hos mor og emosjonelle og sosiale
utfordringer hos barnet, forsinket språkutvikling, forsinket kognitiv utvikling, samt økt forekomst av både internaliserende og eksternaliserende vansker. I kjølvannet av dette har vi fått et økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon ved tegn på depresjon hos mor. Dette er viktig både for mor og barn. Samtidig ser vi ut til å ha glemt far fra denne ligningen. Hva skjer egentlig dersom far er deprimert? Her i Norge er vi i en særstilling når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Det er både ønsket og forventet at fedre i dag skal ta del i den daglige omsorgen for barnet. I internasjonal sammenheng er begrepet «pappaperm» ganske unikt. I Norge er en egen fedrekvote forbeholdt far i permisjonen etter fødsel. Og antall fedre som benytter seg av denne er økende. I dag tar over 60% av fedre ut full fedrekvote eller mer. Når fedre ikke lenger «bare» er forsørgere, men aktivt deltakende i den daglige omsorgen - også i det første leveåret, er det naturlig at vi også i forskningen anerkjenner og inkluderer fedre, og deres betydning for barnets utvikling. Her har vi i de skandinaviske landene mulighet til å komme med unike bidrag til forskningslitteraturen.
Når fedrevariabelen har vært inkludert i forskningen, har det historisk sett ofte vært et fokus på fravær av far. Dette er riktignok en trend som er i ferd med å snu. I studien Liten i Norge, følger vi cirka 1000 norske familier fra svangerskap og gjennom barnealderen. Her er fedrene inkludert i forskningen allerede fra graviditet av. Og ett av spørsmålene vi stiller er nettopp hvordan fedres fungering og psykiske helse påvirker barnets utvikling. Hvilken påvirkning har fars psykiske helse på barnets utvikling? Har fedre en unik påvirkning som skiller seg fra mors? Har lengden på pappapermen betydning for påvirkningsgrad? Hva skjer med familiedynamikken når far er deprimert? Dette er spørsmål vi ennå ikke har nok kunnskap om. Målet om et likestilt samfunn må også reflekteres i sped- og småbarnsforskningen. Det er på høy tid at far får en like selvfølgelig plass i denne som mor. Det er en viktig anerkjennelse av fedre som omsorgspersoner.
ANSGAR MAGASINET 31
Frivillig gave til Ansgarskolen På Ansgar blir unge mennesker bedre kjent med Bibelen og den kristne troen, og de får med seg et engasjement som de tar med seg videre i jobb og menighet. Gi en gave til Ansgar høyskole og få skattefritak for beløpet. Til en forskningsinstitusjon som Ansgar høyskole kan du gi inntil 10% av din inntekt i tillegg til det du ellers har gitt til Misjonskirken Norge eller din lokale menighet.
Tusen takk for din gave! Vipps på #75023 Velg «Kjøp og betal» og «Gave til Ansgar». Ønsker du skattefradrag så velger du det i Vipps.
Gi på giro eller direkte til konto Velg vedlagt giro eller direkte til konto 3000.19.17044. Registreres som skattefri gave.
